Innhold i boligpolitikken

Hovedlinjene for hvordan den norske boligpolitikk skulle se ut ble skissert i St.meld. nr 23 (2003-2004) ”Om boligpolitikken”. Stortingsmeldingen la føringer for boligpolitikken 10 år fremover i tid. En ny stortingsmelding er under utarbeidelse.

Boligmarkedet er ikke underlagt reguleringer, og prisdannelsen i eie og leiemarkedet skjer ved tilbud og etterspørsel. Boligen kan være statussymbol og investeringsobjekt i tillegg til et varig konsumgode. For enkeltindividet vil det å ha tilgang til en trygg og god bolig gi store velferdsgevinster. Retten til en bolig er nedfelt i menneskerettighetene, og i Norge er boligpolitikken ett av fundamentene for velferdspolitikken. Boligpolitikk griper inn i mange områder av samfunnet.

Politiske strategier

Hovedstrategien for boligpolitikken i St.meld.23 (2003-2004) har vært å legge til rette for at boligmarkedet skal fungere best mulig. Bolig er en nødvendighet for alle. Det er derfor en forutsetning for velferdssamfunnet at alle som ønsker det, får mulighet til å eie sin egen bolig, enten alene eller sammen med andre. Samtidig skal de som ønsker å leie bolig, sikres gode botilbud. For de som av ulike årsaker er helt utenfor boligmarkedet, på grunn av bostedsløshet, opphold på institusjon eller i fengsel, skal kommunene bidra til å sikre varige boligløsninger. Det har også vært et mål å øke antallet miljøvennlige og universelt utformede boliger.

De årlige økonomiske rammene og politiske operasjonaliseringer for hvilke områder og målgrupper som skal prioriteres innenfor de fastlagte hovedstrategiene, synliggjøres i tildelingsbrevet til Husbanken. Her kan du finne de viktigste dokumentene som inngår i årshjulet for boligpolitikken.

Tiltak

Husbankens virkemidler er både generelle og selektive for å være tilpasset samfunnets og husholdningenes behov. De selektive virkemidlene som særskilt er rettet mot vanskeligstilte på boligmarkedet som av ulike årsaker ikke klarer å etablere seg på boligmarkedet, i eid eller leid bolig.

Startlånet og tilskudd til etablering skal bidra til at førstegangsetablerere kan etablere seg i eid bolig. Bostøtten og boligtilskudd skal bidra til å redusere boutgiftsbelastningen for økonomisk vanskeligstilte husholdninger.

Husbanken har også lån og tilskuddsordninger rettet mot kommunene, som blant annet barnehagelån og investeringstilskudd til eldre og omsorgsboliger og tilskudd til kommunale utleieboliger, som bidrar til at kommunene kan tilby innbyggerne i kommunen et godt velferdstilbud.

Husbankens grunnlån er et generelt virkemiddel som tjener flere formål. Det er en grunntanke at nye boliger, både i privat og offentlig regi, i størst mulig skal være utformet slik at alle skal kunne benytte seg av boligene. Husbanken har ulike kvalitetskrav knyttet til grunnlånet som skal sikre at nye boliger og bygg utformes universelt. Boligmassen står for om lag av 40 prosent av energiforbruket i det norske samfunnet. Tiltak som kan bidra til at forbruket reduseres er derfor av samfunns-, privatøkonomisk og av boligpolitisk interesse.

Temaer som områdeløft, byggeskikk og stedsutvikling er også en del av innholdet i boligpolitikken, og setter den fysiske boligen inn i sammenheng med levekår, arkitektur, materialbruk, fysisk og psykisk bomiljø.

Husbanken forvalter tilskuddsordninger som skal bidra til metodeutvikling og etablering av verktøy og veiledning for boligsosialt arbeid og Stortingsmeldingen "Om boligpolitikken" kan du lese i sin helhet her.