Nye livsstiler og boligpreferanser

Unge barnefamilier fra distriktskommunen ønsker enebolig, de unge eldre ønsker leilighet sentralt, mens tilflytterne har varierende boligpreferanser når de flytter på bygda. Distriktene trenger derfor mer varierte boligtilbud, i følge forskningsrapport.

Bakgrunnen for Norsk Institutt for by- og regionforskning (NIBR) sitt studium Boligpreferanser i distriktene fra 2014 er at distriktene mangler et differensiert boligtilbud. Det er for lite boliger i ulike prisklasser, de er for ensidige, dvs nesten bare eneboliger, og utleiemarkedet er begrenset.

– Dette kan være til hinder for at folk bosetter seg i distriktene, sier Marit Ekne Ruud fra NIBR under erfaringskonferansen om boligetablering i distriktene som ble holdt i Bodø den 24. april 2014.

  1. NYE PREFERANSER: Nye befolkningsgrupper og endret livsstil skaper nye boligpreferanser, i følge Marit Ekne Ruud fra NIBR.
  2. NATUR: Det er ulike boligbehov også på bygda, men vakker natur vil alle ha.

Kommunene Nord-Aurdal, Eid, Alstadhaug og Skjervøy er valgt som case fordi de er bo- og arbeidsmarkedssentre for sine regioner, har en viss grad av sentrumsstruktur, og er geografisk spredd med ulike næringsgrunnlag, boligmarkeder og topografi. NIBR har intervjuet 12-20 informanter i hver kommune. Informantene er kommunale og private boligaktører og personer fra fire ulike befolkningsgrupper:

  • ungdom, dvs. unge i etableringsfasen mellom 18-25 år som er fra stedet og har flyttet eller skal flytte hjemmefra,
  • tilbakeflyttere, dvs. unge voksne som har flyttet tilbake til stedet etter å ha vært borte pga. utdanning og jobb,
  • arbeidsinnvandrere
  • unge eldre, dvs. aldersgruppa 60+.

De ulike gruppene er i ulike livsfaser og har derfor ulike boligpreferanser. Noen vil for eksempel ha enebolig langt unna folkeskikken med naturen rett utenfor stuedøra, mens andre vil ha ei lettstelt og komfortabel leilighet sentralt plassert.

Tilbakeflytterne vil ha eget hus

– Tilbakeflyttere er bevisste sitt valgt av bosted. De har lokal kunnskap om stedet og tar et aktivt valgt om å flytte hjem fra et masete byliv, sier forskeren.

De har en klar preferanse på å bo i enebolig i barnevennlige omgivelser, og er ikke opptatt av kafékultur og urbant liv. De ønsker å ha utsikt og bo omgitt av natur. De overtar gjerne barndomshjemmet, eller opplever et økonomisk gunstig bytte fra dyr bybolig til rimeligere distriktsbolig. De har ofte vært på boligmarkedet en stund, og har derfor egenkapital.

Arbeidsinnvandrerne vil leie bolig

Arbeidsinnvandrere kjenner ikke stedet fra før. De kommer som oftest uten egenkapital og har behov for å kunne leie bolig midlertidig, for å prøvebo. Noen ønsker bare å være på stedet et par år, men flere og flere har lyst til å kjøpe hus og bli boende.

– Men for denne gruppa er det vanskelig å få banklån. De har lite egenkapital og mangler dessuten kjennskap til lokale banker. De får likevel til å kjøpe hus gjennom å ha flere jobber for å spare opp penger. De kjøper så et rimelig oppussingsobjekt som de setter i stand etter hvert som de får råd, sier Ruud.

Denne gruppa har også større behov for sosiale møtesteder utenfor huset for å bli kjent med lokalsamfunnet.

Unge eldre vil ha leilighet

I alle casekommunene fortelles det om eldre som flytter til leilighet i sentrum - og da snakker vi ikke om omsorgsboliger. De unge eldre, 60+-generasjonen, tar et livsstilvalg om å forlate det gamle gårdsbruket og flytte til ei lettstelt leilighet med god balkong, utsikt og moderne komfort.

– En viktig begrunnelse for å flytte er å slippe stell og vedlikehold av hus og hage og heller ha frihet til å reise og dyrke hobbyer, sier Ruud.

Denne gruppa har bedre økonomi og bedre helse enn tidligere eldregenerasjoner, så her er det ei ny gruppe man må ta høyde for. Et dilemma her er at boligene de selger ikke tilfredsstiller dagens standardkrav, og dette avspeiles i boligprisene. De får altså mindre penger for huset de selger enn det koster for den nye leiligheta. Noen løser dette med å selge huset og leie leilighet mens de bruker egenkapitalen til å nyte livet, mens andre tar opp lån for å kjøpe ny leilighet uten bekymring for å ha pådratt seg gjeld.

– «Om det er banken som eier leiligheta når vi dør, spiller ingen rolle for oss», er det noen som foreller, sier Ruud.

Sted og miljø viktigst

NIBRs undersøkelse viser at det ikke er kvaliteter ved selve boligen eller boligtypen som er mest sentral når en skal velge å flytte til et nytt sted eller flytte innen samme kommune. Kvaliteter ved stedet er minst like viktig. Med unntak av de som eier/arver en eiendom som for eksempel en gård, så er det ikke selve boligen som får folk til å flytte til et sted. Det er egenskaper og kvaliteter ved selve stedet og de ulike grunnene til at akkurat dette stedet velges framfor andre som har betydning, enten det dreier seg om tilflyttere eller tilbakeflyttere.

– Alle informantene legger stor vekt på bomiljøet ved valg av bosted. Først og fremst er det naboskap og det sosiale miljøet som trekkes fem, sier Ruud.

For de eldre handler dette om sosial trygghet - de vil være i nærheten av venner og familie dersom det skulle skje noe. De ønsker også kort vei til helsetjenester og butikker. Arbeidsinnvandrerne fremholder gode naboer som det viktigste for at de skal trives. For unge barnefamilier er det viktig å ha skoler og barnehager og andre småbarnsfamilier i nabolaget, som både gir barna gode lekemuligheter og foreldrene trygghet og sosiale relasjoner til andre i samme situasjon og livsfase.

Mer variert boligtilbud

Hvordan skal kommunene skape et mer variert boligtilbud som treffer de ulike målgruppenes behov?

Forskeren foreslår å styrke samarbeidet regionalt, og med utbyggere og næringslivet, samt lære av andre og bruke modeller som fungerer.

– Selv om kommuner konkurrerer om innbyggere, må de som region samarbeide for å stå sterkere i stedskonkurransen, sier Ruud.

Forskeren foreslår også å styrke samarbeidet med privatpersoner.

– Utflytta innbyggere som sitter på barndomshjemmet sitt, er andre potensielle samarbeidsaktører, sier hun.

Forskeren råder også til å regulere tomter til småboliger, bruke områdeplaner og Husbankens virkemidler aktivt. 

Publisert av Stina Sønvisen