Deltakerkommunenes utgangspunkt

De tolv kommunene som er valgt ut til å delta i regjeringas satsing «Boligetablering i distriktene» er forskjellige både i størrelse og utgangspunkt. Men alle vil skaffe flere boliger for å sikre befolkningsvekst.

Som så mange andre norske distriktskommuner har også kommunene som er valgt ut til å delta i satsinga «Boligetablering i distriktene» vært preget av befolkningsnedgang i lang tid.

Mer folk på bygda
Denne trenden er imidlertid i ferd med å snu. Arbeidsinnvandring og bosetting av flyktninger bidrar positivt til folkevekst i mange kommuner.

  1. HASVIK: Ordfører Eva D. Husby vil ha flere innbyggere heller enn flere innpendlere.
    (Foto: Hasvik kommune)
  2. HERØY: Trenger flere boliger for å bosette arbeidstakere i oppdrettsnæringa.
    (Foto: Herøy kommune)
  3. GILDESKÅL: Seks boliger for flyktninger ble i 2011 bygget på rekordtid av kommune og privat aktør. (Foto: Arvid Olsen/Husbanken)
  4. SØRFOLD: Jobber for å få til et mer dynamisk boligmarked. (Foto: Sørfold kommune)
  5. FLATANGER: Vekst i havbruksnæringa har gitt økt boligbehov. (Foto: Lisbeth Lein)
  6. GRONG: Jobber for å skape trivsel og økt folketall gjennom en rekke tiltak og prosjekter.
    (Foto: Grong kommune)
  7. HITRA: Har erfaring med bosetting av arbeidsinnvandrere. (Foto: Carlos Rehaag)
  8. TOLGA: Skapte tilflytting gjennom å invitere nederlendinger til å prøvebo, men trenger flere utleieboliger til formålet. 
    (Foto: Store norske leksikon ©KF-arkiv - fri lisens)
  9. BALESTRAND: Trekker turister på grunn av sin vakre beliggenhet, men ønsker seg flere innbyggere også. (Foto: Andrew Bowden)
  10. ULLENSVANG: Har nesten bare eneboliger. Jobber med å skape et mer variert boligtilbud. (Foto: Ed Fenton)
  11. GRANVIN: Har mål om å skape nye boligfelt, nye bygg, og bedre utnytting av eksisterende bygg. (Foto: Jo Bjørnar Hausnes)
  12. SELJORD: Kommunen ønsker å realisere prøveboprosjekter via den nye tilskuddsordninga.
     (Foto: Jens-Chr. Strandos)

Gjennom satsinga «Boligetablering i distriktene» skal de tolv deltakerkommunene bidra til kunnskapsutvikling i feltet, samt teste ut ny tilskuddsordning.

Tomme boliger 
Et felles trekk ved deltakerkommunene er at de har lite variert boligmasse. Den består hovedsakelig av eneboliger, og mange er bygd for over 30 år siden. Mange boliger står dessuten tomme store deler av året, fordi de kun blir brukt som fritidsboliger. De tomme boligene er altså ikke tilgjengelige i markedet, og de som er det ligger ofte på feil sted. 

Mangler utleieboliger
Et annet felles trekk ved deltakerkommunene er at arbeidsplassene finnes, men innflytterne finner seg ikke noe sted å bo. De fleste innflyttere ønsker å leie til å begynne med for å se om de trives i kommunen. Leieboliger trengs også til bosetting av flyktninger, og for å holde på bygdas ungdommer og førstegangsetablerere. Uten boliger går kommunene glipp av den potensielle tilveksten, og dermed blir boligmangelen en bremsekloss for næringsutvikling og fremtidig befolkningsøkning. I mange distriktskommuner er det kommunen selv som eier de fleste utleieboligene. Det er lite eller ingen gjennomtrekk i dem.

Lave boligpriser
Med unntak av enkelte pressområder, sliter de fleste distriktskommuner med seiglivede holdninger i markedet om at det skal være veldig billig å bo på landet. Lave boligpriser og frykt for tap ved nybygg legger kraftige dempere på investeringslysten. I mange tilfeller er kommunene selv med på å opprettholde disse forventingene i markedet gjennom å kreve svært lave leier i sine utleieboliger. Flere av deltakerkommunene jobber nå for å bryte ut av denne onde sirkelen.

Handlekraftige kommuner
De utvalgte kommunene har alle startet et arbeid med mål om å snu befolkningsnedgang til vekst, og har satt i gang boligtiltak som andre kommuner kan lære av. Så var det også et kriterium for å bli valgt ut til å delta i satsinga at kommunene kunne oppvise handlekraft og gjennomføringsevne.

Rådgivningsfirmaet Rambøll skal evaluere den treårige satsinga «Boligetablering i distriktene» i flere ledd. Rambølls første analyse - nullpunktsanalysen - bekrefter i stor grad Husbankens inntrykk av ståa i de tolv kommunene i begynnelsen av satsinga.

Les hovedpunktene i Rambølls nullpunktsanalyse her

Til høyre på denne siden finner du linker til mer informasjon både om satsinga og om hver enkelt deltakerkommunes utfordringer.

Publisert av Stina Sønvisen