Bygda 2.0

Siden starten av 2000-tallet har Roar Svenning med flere jobbet for å etablere et ruralt bysamfunn på Stokkøya i Åfjord kommune. - Boliger er vårt svakeste kort for øyeblikket, men det vil vi gjøre noe med nå, sier daglig leder Roar Svenning i Bygda 2.0.

Kystsamfunnet ved Stokksund i Åfjord kommune ligger ca. 3 mil fra kommunesenteret Årnes. Området er i positiv vekst, både i forhold til befolkningen, med rekordantall unger i den lokale barnehagen og vekst i næringslivet. Utfordringen for videre bosetting og etablering i området er boligmangel. Ingrid Langklopp og Roar Svenning i Bygda 2.0 ønsker å gjøre noe med boligmangelen i Stokksund-området. Prosjektet har fått både nasjonal og internasjonal oppmerksomhet på grunn av sin innovative tilnærming til bygdeutvikling.

Prosjekteierne Ingrid Langklopp og Roar Svenning ønsker at Bygda 2.0 - prosjektet kan brukes som en mal for vitalisering av den norske landsbygda ved å etablere et bomiljø med tilhørende nærings- og forskningsaktiviteter.

FUNKSJONELL: Bygda skal være så funksjonell at man har lyst til å flytte på bygda igjen, sier prosjekteierne Ingrid Langklopp og Roar Svenning. Her foran leilighetshotellet på Stokkøya Sjøsenter.

– Næringslivet her ute mangler boliger for sine ansatte og vi ser ofte at midlertidige boløsninger tas i bruk. Dette fører igjen til dårlig kontinuitet for næringslivet. Vi ønsker at bygda skal være så funksjonell at man har lyst til å flytte på bygda igjen, sier Langklopp og Svenning.

Tilgjengelige og attraktive boliger der folk vil bo
Kystsamfunnet ved Stokksund er attraktivt som fritidssted, og dette har bidratt til at boliger som blir tilgjengelige ofte omsettes eller overdras til fritidsbeboere.

– Vi trenger kompetanse til bygda. Bedriftene konkurrerer om høyt utdannet arbeidskraft. Dette er ei gruppe som ønsker stedskvalitet og prioriterer dette. Stedskvalitet kan tiltrekke kompetent arbeidskraft, og bedriftene vil følge etter. Stedskvalitet blir dermed næringspolitikk. Å bruke de riktige virkemidler for å komponere attraktive bygdesamfunn for kompetente mennesker er helt nødvendig. Situasjonen med manglende boliger er kritisk for kompetent befolkningsvekst. Tilgjengelige og attraktive boliger der folk vil bo er en nøkkel, sier Langklopp og Svenning.

Vil reparere et sår i landskapet
I forbindelse med byggingen av bro til naboøya Linesøy ble store deler stein sprengt ut fra fjellet ved kyststripa på Stokkøy.

SKAL FIKSES: Utsprengt stein etter brobygging.

– Vi vil reparere dette arret i naturen som broarbeidet har etterlatt seg. Vi vil aktivere dette området på en positiv måte ved å etablere et bomiljø med tilhørende nærings- og forskningsaktiviteter, i stedet for å la området bli negativt ladet, sier Svenning og Langklopp.

Prosjekteierne begynte utviklingen av området med en mulighetsstudie for området. I samarbeid med arkitektfirmaet Pir II ble det opparbeidet en for området og de har fått rammetillatelse for bygging her. Foreløpig er 20-30 boenheter planlagt for området. Prosjekteierne håper den offentlige saksgangen er ferdig før årsskiftet.

– Vi er klare til å bygge, ikke bare prate, sier Langklopp og Svenning

Arkitektur som suksessfaktor
For boligprosjektet så inviterte prosjekteierne fire internasjonale arkitektkontor til å komme med forslag til hvordan en moderne bolig på bygda kan være.

– Vi ønsket oss ideer der mulighetsrommet overfor omgivelsene ble utnyttet, med ulike klimasoner i bygg og en dynamikk der man lever i større grad sammen med naturen. Urbane konsept kan ikke nødvendigvis oversettes til rurale konsepter, sier Langklopp og Svenning.

Prosjekteierne ønsker å vise en ny måte å tenke distriktsbosetting på, med næringsbygg til ulike formål kombinert med ulike boligformer. I første omgang ønsker de å bygge et leilighetsbygg, men på sikt vil også rekkehus og eneboliger være aktuelle for området. Leilighetsbygget vil være viktig for å senke barrierene for permanent etablering i området.

Gjenbruk av materialer fra kommunalt bygg i Trondheim
For næringsbygget skal det brukes glassfasader som tidligere er brukt i ei høyblokk som ble revet i Trondheim i 2012. Glasset er 10 mm tykt og er av typen herdet floatglass – 988 plater i alt. I tillegg til glassplatene skal større betongkonstruksjoner, metallprofiler, stålrekkverk, dører dørhåndtak, veggelementer og servanter i porselen være aktuelle for gjenbruk i byggeprosjektet på Stokkøya.

SJØNÆRT: Leilighetskompleks med fellesareal og balkonger ned mot sjøen. (Illustrasjon: Bygda 2.0)

GJENBRUK: Glassfasadene fra Trondheim kommunes bygg i Holtermannsveien er aktuelle for gjenbruk på bygda. (Foto: Bygda 2.0)

I sommer fikk prosjektet innvilget et tilskudd på 750.000.- for prosjektet Bygda 2.0 gjennom Bolystmidler fra Kommunal- og regionaldepartementet.

– Prosjektet kan være til inspirasjon for andre lokalsamfunn i hele Norge, og jeg gleder meg til å se hvilke resultat de klarer å få til, sa kommunal- og regionalminister Liv Signe Navarsete i ei pressemelding ved tildelingen av midlene. I 2011 fikk prosjektet 1,5 millioner kroner i Bolystmidler.