Bygda 2.0

– Den klassiske blårussen liker innovasjon - etterpå, sier Roar Svenning fra Bygda 2.0 som opplevde at ingen trodde på prosjektet om å gjøre Stokkøya om til et moderne bo- og arbeidssted.

– Jeg er en bygdatulling som er litt glad i bygda, men som hater bygda like mye. Det er en stusselig plass å bo på innimellom, men av og til er det helt fantastisk, åpner daglig leder i Bygda 2.0, Roar Svenning sitt foredrag under erfaringskonferansen om boligetablering i distriktene som ble avholdt i Bodø 24. april 2014.

Kysthus

Bakgrunnen for prosjektet Bygda 2.0 er at han og kona overtok en gård på Stokkøya i 2000. De startet prosjektet Kysthus som møtte stor motstand lokalt. Husene var stygge, ble det hevdet, de ble kalt «firkanta bokser» og «trafokiosker» og fikk mye pepper i lokalmiljøet og i lokalavisa. «Dette får dere ikke solgt» var mantraet. Men det fikk de. Så langt har de solgt 20 enheter, så noen ville jo ha kysthusene.

MAKING NOISE: Daglig leder i Bygda.20, Roar Svenning. (Foto: Stina Sønvisen /Husbanken)

Og støy og protester er ikke bare negativt, mener Svenning, som mens stormen blåste som verst rundt kysthusene, i all stillhet bygde restauranten til Stokkøya sjøsenter helt nede i fjæresteinene i 2005. Konseptet innbefattet natur, arkitektur, mat og opplevelser. I 2008 bygde de hotelldelen av dette, men finanskrisen førte til problemer med finansieringa. Innovasjon Norge ble redninga.

Markedsfører ikke

– Vi ba arkitektkontoret, Pir II, om å tegne det så tøft at det havner i Wallpaper - det viktigste design- og arkitekturmagasinet i verden. Vi har vært der to ganger før. Det virker, sier han.

Årsaken til at han forteller dette er å innlemme forsamlinga i den alternative markedsføringsstrategien Bygda 2.0 følger. De ønsker nemlig ikke å bruke så mye penger på markedsføring, men vil heller lage et produkt som kommuniserer seg selv.

– Dette kan brukes i stedsutvikling for å få folk til å bo. Stedets mytologi er vel så viktig som hvor fine brosjyrer dere snekrer, sier han.

Stokkøya sjøsenter omsetter for rundt 12 millioner kroner og bruker 0,5 prosent i salgskostnad. En normal salgskostnad i reiselivsbransjen er mellom 5 og 15 prosent, så her er det mye å spare.

Men ingen trodde på prosjektet. De måtte jobbe hardt for å knekke kodene slik at de fikk finansering og kunne bygge på tvers av oppfatninga av hva som er riktig. De finansielle motorene krever historiske bevis på lønnsomhet, og dette gjør det tungt å drive med reell reiselivsinnovasjon på bygda, mener gründeren.

 – Den klassiske blårussen liker også innovasjon - etterpå! konstaterer Svenning lakonisk.

Fra reiseliv til bygdeutvikling

Etter hvert som de - mot alle odds - klarer å skape aktivitet, business og tilflytting på Stokkøya, så møter de nye utfordringer. Folk som kommer for å jobbe finner seg ikke bolig.

– Våre ansatte, ca 30 stykker, jobber i reiselivsbedriften. De bor på kott, vi leier brakker og vi løser det på et vis, men det er en katastrofe. Vi mangler det primære for å få til god stedsutvikling, og det er boliger, sier han.

Samtidig bygges det bru til naboøya, Linesøya. Et halvt fjell tas vekk, og etterlater seg en diger fjellvegg, samt store tomter med grus.

– Man bruker altså et par hundre millioner kroner på å ta vekk et halvt fjell uten å tenke på hva som kunne vært skapt med det, og uten å klargjøre for bygging. Det står igjen en bergvegg på 30 meter. I fredstid, folkens! Det burde ikke være lov å gjøre så store offentlige investeringer uten å tenke sekundærverdi, sier Svenning.

Så Svenning kjøper feltet og regner med at ingen vil protestere på at han bygger i fjæra. Og han får rett. Både kommune og fylkeskommunen velsigner prosjektet. Slik ser arkitekter for seg den nye landsbyen.

KAIKANTEN: Arkitekttegning av nytt boligfelt på Stokkøya.

Utfordringer i kø

Leilighetene på kaikanten er under planlegging nå. Men dagens byggekrav gjør det kostbart for Bygda 2.0 å bygge. For boligene skal bebos av folk med vanlige lønninger, så dette er en kode som må knekkes. Og det ligger flere farer på lur: I Harsvika på Stokkøya er over halvparten av boligene fritidsboliger.

– Jeg redd for at de boligene vi bygger i fjæra også blir sugd opp av fritidsboligmarkedet, sier Svenning.

Hvordan de skal løse dette vet ikke Svenning enda. Han nevner boplikt som en mulighet.

Hvorfor trengs bygda?

Men må vi styre så mye for å få bygda til å fungere? Ja, mener Svenning. I følge FNs matvareorganisasjon sine tall for befolkningsvekst i verden kommer vi til å være 9,1 milliarder mennesker i 2050. Hvis alle skal gå mette til sengs hver dag, må vi øke den globale matproduksjonen med 70 prosent.

– Og det skjer ikke i byene. Det skjer i rurale strøk. Derfor må vi ha smarte folk der. Da må vi lage bygder som gjør det attraktivt for smarte folk å komme dit, sier Svenning.

Den engasjerte foredragsholderen har en svoger, en lege, som flytta til Åfjord i 2006. Botilbudet fra kommunen var en stusselig kjeller med gamle furumøbler og utsikt mot noen granlegger.

– Når han har vært der noen år og tjent mye penger - for han tjener tre ganger så mye som de gjør på Rikshospitalet - så løper kommunen etter han med mer penger for å få han til å bli. I stedet kunne de ha pakket den kapitalen inn i å bygge bolig som gjør det attraktivt. Da ville han kanskje lagt ut bilde på Facebook og vist verden: Se hvor fett jeg har det! sier Svenning.

Stedets beskaffenhet og mytologi avgjør like mye som arbeid og lønn hvor man velger å bosette seg.

Slagord og t-skjorter nytter ikke

Vi har gått fra å være fire millioner innbyggere for 35 år siden til fem millioner i dag. Ingenting av befolkningsøkninga har ført til noen økning på landet. Om 10-15 år regner man med at vi er seks millioner innbyggere i Norge, og det er ikke forventet at noen av disse heller havner på landet.

– Likevel er vi full av lovord på bygdene, full av slagord og artige t-skjorter, og tjo og hei, hvor stas det er, hvor flinke vi er. Vi må være brutalt ærlige og si at det fungerer ikke. Vi har bæsja på leggen, og vi må bli smartere -  ellers får vi det ikke til. Det nytter ikke å lure seg sjøl og heller ikke folk. Hvis de kommer dit på grunn av et slagord, så snur de jo kjapt når de kommer til veikrysset, sier Svenning og vender tilbake til å snakke om mat, som er viktig på flere måter enn bare overlevelse. For mat er også en sosial markør.

– Men dessverre er det slik at kvaliteten på spisestedene er omvendt proporsjonal med tilgangen på råvarer, sier den frittalende foredragsholderen.

Bygda 2.0 jobber altså på mange plan med å skape ei fungerende bygd på Stokkøya. Kanskje flere kan la seg inspirere?

 Publisert av Stina Sønvisen