Rebound, prebound og Lock-in ved energieffektivisering av boliger

Studier av energieffektiviseringstiltak viser at de faktiske energibesparelsene i mange tilfeller er mindre enn forventet. I litteraturen forklares dette ofte som en rebound-effekt som skyldes at energibruken endres f.eks. pga. høyere innetemperatur eller større oppvarmet areal.

De observerte avvikene kan imidlertid også skyldes prebound, dvs. at energibruken før tiltak er overestimert, f.eks. fordi man legger gjennomsnittverdier til grunn eller ikke har formålsfordelte data. Tidligere tiltak kan gi lock-in-effekter som påvirker effekten av nye tiltak.

Rebound, prebound og Lock-in ved energieffektivisering av boliger

Kunnskapsstatus og virkemiddelanalyse

Berit Tennbakk, Vidar Eide og Silje Elise Harsem, Thema Consulting Group
Snorre Kverndokk og Karin Ibenholt, Vista Analyse AS 
HUB 2013-1
ISBN 978-82-93150-44-2
Thema Consulting Group, 2013

Målet med prosjektet er å

  • beskrive kunnskapsstatus om rebound-, prebound- og lock-in-effekter i boliger.
  • vurdere om forekomsten av nevnte effekter varierer avhengig av husholdningens sosioøkonomiske status, boligstandarden, eller egenskaper ved energieffektiviseringstiltaket.
  • drøfte hvordan kunnskap om disse effektene kan bedre utformingen av virkemidler for å utløse energieffektivisering.

Analysen er basert på litteraturgjennomgang og egne analyser basert på samfunnsøkonomisk teori. Rapporten omhandler først og fremst energieffektivisering i eksisterende boliger og fokuserer på hvorvidt kjennetegn ved boligen, husholdningen, tiltaket eller virkemidlet påvirker rebound-, prebound- og lock-in-effekter.
Prebound henger sammen med at man overestimerer energibruken før tiltak settes i verk og dermed også energieffektiviseringspotensialet. Bedre kartlegging av egenskapene til eksisterende boliger kan redusere prebound-effektene betydelig. Krav om måling av faktisk energibruk for å få støtte til tiltak kan redusere prebound, men medfører økte kostnader. Markedsutvikling knyttet til Energimerkeordningen kan bidra til at kostnadene reduseres.

Rebound-effekter medfører at den realiserte energisparingen som følge av energieffektivisering blir lavere enn beregnet. Rebound-effekter forklares delvis av at husholdningene får økt kjøpekraft ved at energibruken effektiviseres, og at den økte kjøpekraften delvis brukes til å øke innetemperaturen og/eller bruken av elektriske apparater. Økt innetemperatur og bruk av andre energitjenester representerer en verdi for husholdningene, og innebærer ikke lavere . Rebound kan motvirkes gjennom forskrifter og krav og progressivt differensierte avgifter som reduserer inntektseffekten. Rebound kan også komme av det som i adferdsøkonomien omtales som begrenset rasjonalitet.

Det er vanskelig å komme med forslag til generelle grep for å redusere risikoen for lock-in effekter. Det er genuin usikkerhet om hvilke løsninger som vil være optimale på lang sikt, og lock-in-effekter kan være både positive og negative. Lock-in-effekter bør i hovedsak motvirkes dersom et aktuelt tiltak gir liten energieffektiviseringsgevinst på kort sikt, samtidig som det er stor sannsynlighet for at investeringen begrenser valgmulighetene og dermed energieffektiviserings-potensialet på lengre sikt.