Sammen eller hver for seg?

Denne rapporten fra International Research Institute of Stavanger (IRIS) handler om botetthet og integrering blant rusavhengige som leier bolig av norske kommuner. Rapporten er siste leveranse i prosjektet "Botetthet og integrering" og er en oppfølging av rapporten "Ryktet forteller hvor du bor".

Utgangspunktet for prosjektet er at rusavhengige ofte er bosatt i kommunale bo¬liger som ligger samlet, i bygårder, blokker, rekkehusområder, o.l. Konsekvensene av dette har imidlertid vært lite studert. Mer presist undersøker vi hva det betyr for den enkelte leietaker at boligen ligger samlokalisert med andre kommunale boliger eller spredt i ordinære nabolag.

Studien bygger videre på en kvalitativ undersøkelse om samme tema (IRIS-rapport 2012/316). I denne rapporten har vi analysert problemstillingen med kvantitative data: en spørreundersøkelse blant alle landets kommunale boligadministrasjoner, samt en mer begrenset spørreundersøkelse blant rusav¬hengige kommunale leietakere i 16 norske kommuner.

Hovedfunn:

Data viser at rusavhengige er klart overrepresentert i konsentrert bosetting. I nesten 8 av 10 kommuner bor minst halvparten av de rusavhengige kommunale leietakerne konsentrert, og i 1 av 4 kommuner bor alle slik. Dette bosettingsmønsteret er langt på vei det motsatte av det kommunene selv skulle ønske at de hadde, altså motsatt av deres idealer.

Spredte boliger, men da fortrinns¬vis nær sentrum (fordi en da er nær tjenesteapparatet) trekkes frem av boligadministrasjonene som der de helst skulle ønske å bosette rusavhengige. Kommunene forklarer den konsentrerte bosettingen av rusavhengige med at de fleste kommunale boliger (generelt) ligger konsentrert, at de fleste mindre boliger ligger konsentrert (rusavhengige er som regel en- eller to-person-husholdninger), men også med at andre grupper – først og fremst familier – prioriteres til spredte boliger.

På samme måte som i den kvalitative undersøkelsen, er den viktigste enkeltfaktoren som svekker rusavhengiges integrasjon, andelen aktive rusmisbrukere blant beboerne på stedet, samt i hvor stor grad det omsettes rusmidler der og om stedet oppsøkes av rusavhengige som ikke bor der selv. Dette skaper opphopning av problemer som er til hinder for integrering, og reduserer beboernes egen trivsel. Vi finner at beboeres trivsel er lavere i visse typer bomiljøer enn andre, og at det ikke er konsentrasjon av kommunale leiligheter som sådan, men rusnærvær som er hovedproblemet: Bomiljø med større samlinger av kommunale leiligheter, men med få rusavhengige, kommer bra ut i kommunenes vurderinger, og beboere i slike bomiljøer har relativt sett høyere trivsel.

Bomiljø med mange rusavhengige, enten det er større konsentrasjoner med liten bemanning, eller færre samlokaliserte kommunale boliger med høy grad av bemanning, kommer på sin side dårligst ut. Den foretrukne bosettingen av rusavhengige, både slik kommunen og beboerne ser det, er imidlertid altså spredte boliger i ordinære bomiljø.

Forside rapport sammen eller hver for segSammen eller hver for seg?

Oppdragstaker: IRIS
Ferdig: 4. kvartal 2013

 

Les også:
Rusavhengige i kommunale utleieboliger: Vil bo for seg selv