Færre bostedsløse – hva er forklaringen?
Fra 2012 til 2016 gikk tallet på bostedsløse i Norge ned fra 6300 til 3900 personer. Rapporten «Færre bostedsløse – hva er forklaringen» ser nærmere på mulige forklaringer på nedgangen i antall bostedsløse, samt drøfter metoden som er brukt og alternative metoder for kartlegging.
Det har de siste 20 år med jevne mellomrom blitt gjennomført en kartlegging av antall bostedsløse i Norge.
Hovedfunn:
En hovedkonklusjon i rapportene er at framgang i det boligsosiale arbeidet, her konkretisert med nedgang i antall bostedsløse, har kommet etter langvarig innsats og bygging av kompetanse. Det den samlede oppmerksomheten over tid som gir resultater. NIBR konkludere med at det er rimelig god grunn til å anta at Husbankens kommuneprogram, som inngår i en linje med 20 års boligsosialt arbeid, har hatt avgjørende betydning for reduksjonen i antall bostedsløse.
Casestudien i rapporten viser at det er målrettet bruk av den kommunale boligmassen mot bostedsløse og de mest vanskeligstilte husstandene, som har minst sjanse til å lykkes i det private leiemarkedet som gir en nedgang i antallet. I tillegg har utvidet bruk av det private leiemarkedet og bevisst satsing på å styrke eierlinjen blant vanskeligstilte har gitt resultater. NIBR er klare på at disse elementene er de viktigste forklaringer på nedgang i antall bostedsløse i disse kommunene
Et annet sentralt punkt som framheves er at Norge er at av de få landene i Europa som tidlig la vekt på en boligledet strategi for å motvirke bostedsløshet. Plassering av bostedsløshet under Husbankens politikkområde har vært viktig for å etablere og fastholde et boligledet fokus i arbeidet med bostedsløse. NIBR viser til at det i denne sammenheng er interessant å merke seg at de eneste to landene i Europa med nedgang i antall bostedsløse, Norge og Finland, har en boligledet politikk for området
Ut fra rapporten kan følgende trekkes fram:
- Analysene gir svært få statistisk signifikante sammenhenger og det er begrenset grunnlagt for konkret å dokumentere årsakene direkte.
- Bostedsløshet er i hovedsak en utfordring i de større kommunene
- Med stor sannsynlighet kan det hevdes at resultatene kommer etter en langvarig og systematisk innsats mot kommunene over år.
- Særlig framheves arbeidet i Husbankens kommuneprogram som en svært viktig innsatsfaktor
- Et økt tilbud av boliger, både kommunale og i det private markedet bidrar til færre bostedsløse i kommunene.
- Kun et begrenset antall bostedsløse trenger bemannede boliger, og ambulante team trekkes fram som en type tjeneste som er særlig virksom overfor denne målgruppen.
- I og med at profilen for de bostedsløse er tilnærmet uforandret så har kommunene også lykkes med å bosette personer med store sammensatte behov.
- Kartleggingsmetoden vurderes som den beste metoden til å måle bostedsløshet i Norge.

Evelyn Dyb
By- og regionforskningsinstituttet NIBR
NIBR-rapport 2019:9
Sist oppdatert:
28.05.2019