Her finner du oversikt over noen nyttige rapporter innen universell utforming.
Rapportene er delt inn i en generell del og i de spesifikke problemstillingene:
- BU 29: Fjerne hundre alvorlige hindringer i kommunene
Å Fjerne hundre alvorlege hindringar i kommunane, var ambisjonen til det mest tiltaksretta oppdraget Miljøverndepartementet fekk ansvar for i ”Handslingsplanen for økt tilgjengelighet for personer med nedsatt funksjonsevne – plan for universell utforming på viktige samfunnsområder”. Planen lanserte 100 tiltak og skulle verke i perioden 2005-2009. Husbanken administrerte ordninga, og har utarbeida ein sluttrapport med nokre av tiltaka som fekk midlar gjennom ordninga.
- Motivasjon til universell utforming av bolig, bygning og utemiljø.
Husbanken intervjuet i 2003 politikere fra ulike regjeringer, dosenter, sosiologer, arkitekter, industridesignere, økonomer og studenter. Fra ulikt ståsted gir alle sitt syn på betydningen av å forstå begrepet universell utforming og finne nye arbeidsmetoder for å forme vårt fysiske miljø slik at det gir mulighet for deltakelse for alle innbyggere.
- Universell utforming og tilgjengelighet - politikk og lovgivning i inn og utland.
Rapporten samler relevante lovtekster, politiske dokumenter og annen dokumentasjon fra Norge og andre land, og kan benyttes som referanse når man skal henvise til politiske og juridiske føringer. Sosial- og helsedepartementet (2009)
- Samfunnsøkonomiske effekter av universell utforming
Rapporten analyserer den samfunnsøkonomiske lønnsomheten av universell utforming. Det vurderes hvilke nytte- og kostnadsvirkninger som bør inngå i eventuelle samfunnsøkonomiske lønnsomhetsanalyser. Utarbeidet av NIBR/Byggforsk i 2006.
- Bokvalitet og hverdagsliv for eldre
Rapporten påpeker forhold som er viktige for at eldre kan mestre eget hverdagsliv i selveid bolig så lenge som mulig, og hvilke betydning den fysiske tilretteleggingen, lokaliseringen og nærmiljø har for beboernes hverdagsliv. Utarbeidet av Sintef i 2009.
- Byggebransjens erfaringer med universell utforming
Rapporten fra NIBR (2007) baserer seg på intervju med sentrale aktører i byggebransjen. Den viser til deres erfaringer og oppfatninger om hva som er vesentlig for å kunne realisere universell utforming i boliger og uteområder.
- På vei mot universelt utformede boliger?
Nye boliger tilbys sjelden med kvaliteter innenfor universell utforming ut over kravene i teknisk forskrift fordi utbyggerne tror boligkjøperne ikke vil betale for det, viser denne undersøkelsen utført av Byggforsk og NIBR i 2006.
- Universell utforming av skolebygg
SINTEF, i samarbeid med Trondheim kommune, gjennomførte i 2005 et utviklingsprosjekt for å finne fram til veiledende prinsipper for universell utforming av skolebygg. Strindheim skole har vært studieobjekt.
Med bevegelseshemming meiner vi redusert evne til å bevege seg. Det kan være for kortere tid på grunn av benbrudd eller plager ved graviditet, eller det kan være på grunn av varige medfødte fysiske mangler, alder, eller skader. De fleste mennesker vil i løpet av livet oppleve bevegelseshemminger i større eller mindre grad. Når vi planlegger med tanke på bevegelse må vi ta hensyn til bruk av barnevogn, rullestol, krykkjer, nedsett lunge- og hjertefunksjon, o.l.
- Nordisk rapport om fysisk tilgjengelighet i boliger
Rapport fra Nordiska Kooperativa och Allmännyttiga Bostadsföretags Organisation (2006) gir innblikk i hvordan situasjonen rundt fysisk tilgjengelighet og boliger er i de nordiske land.
- Verdsetting av heis i boligblokker
Denne rapporten fra NIBR (2009) analyserer den samfunnsøkonomiske lønnsomheten og husholdningens verdsetting ved heisinstallasjoner.
- Fysisk tilgjengelighet i norske boligbyggelag
Rapporten viser nye data over tilgjengelighet i Norske Boligbyggelag, og hva boligbyggelagene oppfatter som muligheter og utfordringer knyttet til å oppnå tilgjengelighet i eksisterende og ny bebyggelse. Undersøkelsen tar for seg tiltak i perioden 2000 – 2006.
- Hvordan samarbeid kan skape tilgjengelighet for alle.
Rådet for funksjonshemmede i Kristiansand gir i dette heftet fra 2004 råd om hvordan sikre god brukermedvirkning.
- Elektriske rullestoler og fysiske omgivelser
Rapport fra Sosial- og helsedepartementet (2007) om hvordan brukere av elektriske rullestoler opplever møtet med de fysiske omgivelsene i det offentlige rom.
- Ny heis i gamle hus
Rapporten fra NIBR (2009) tar for seg omfanget av og erfaringer knyttet til etterinstallasjon av heis i etablert bebyggelse. Erfaringene fra undersøkelsen danner grunnlaget for en analyse av hvilke faktorer som er vesentlige for å få gjennomført slike ombygginger.
- Etterinstallering av heis i boligselskap
Rapporten fra NBBL (2009) belyser hva som har blitt gjort for å bedre tilgjengeligheten gjennom etterinstallering av heis de siste årene.
I veiledning til teknisk forskrift 2007 er orienteringshemming forklart som ulike grader av nedsatt funksjonsevne med hensyn til syn, hørsel og forståelse (kognitivt). Synshemming kan variere fra total blindhet til ulike former for svakt syn, og kan medføre problemer med å orientere seg og oppfatte visuell informasjon i omgivelsene. Hørselshemming kan variere fra total døvhet til ulike former for redusert hørsel, og kan ved bakgrunnstøy få problemer med kommunikasjon og mulighet for å oppfatte tale. Forståelsesvansker kan gi seg utslag i manglende evne til å lese, huske og til konsentrasjon, og kan føre til problemer med veifinning og mulighet for å orientere seg i et område eller i en bygning.
- Lys i boligen
Lys Kultur (2006): Denne brosjyren er tenkt som inspirasjon og oppslagsverk for deg som ønsker å vite mer om belysning i boligen.
- Visuelt miljø i boligprosjekter
Rapporten fra NTNU (2009) presenterer resultatene fra en fullskalastudie om hvordan dagslys og kunstig lys innvirker på personer med ulike synshemminger. Den viser også at det er ulike svar på problemstillingene.
- r i gategrunn. Rapport 1
SINTEF-rapport (2002): I denne første delen av prosjektet er det innhentet opplysninger om løsninger som er benyttet i Norge og anbefalte løsninger i en del andre land.
- r i gategrunn. Rapport 2
SINTEF-rapport (2005): Anbefalte løsninger til felles norsk system med utgangspunkt i krav til taktil, optisk og akustisk kontrast.
- r i gategrunn Rapport 3
Sintef-rapport (2007): Rapporten redegjør for utprøving av taktile r i Kristiansand.
- r inne i bygninger
SINTEF Byggforsk (2008): Rapporten viser bygningstyper der r er mest aktuelle, og hvilke typer r som blir brukt.
- Fremtidens alderdom og ny teknologi
Teknologi kan vise seg å være nødvendig for å kunne gi et verdig omsorgstilbud i fremtiden. Hvordan kan vi ta kloke valg om bruk av ny teknologi i omsorgstjenestene og hva slags politikk trenger vi? Publikasjonen fra Teknologirådet (2009) drøfter dette.
- Utformingen av botilbud for personer med demens
Rapport fra Kunnskapssenteret (2009) som utreder grunnlaget for den konkrete utformingen av botilbud for personer med demens. Det er lagt vekt på arkitektur og design i de fysiske omgivelsene, herunder innredninger og tilpasninger.
Nedsatt toleranse for luftforurensinger og allergifremkallende stoffer omfattes av samlebegrepet miljøhemminger. Inneklima som er bra for sårbare grupper er også godt for resten av befolkningen og kan redusere plager ved for eksempel tretthet, hodepine og irritasjon i slimhinner i øyne og luftveier.
Forhold som påvirker inneklima er fukt, materialbruk, kjelder for oppvarming og ventilasjonsløysinger. Tørr byggeprosess, plassering og utforming av bygget, vegetasjon, og godt luftinntak er viktig for å oppnå et godt inneklima. Andre medvirkende forhold er innredning, møblering og vedlikehold.
- Varme- og fukttransport i bygninger – betydning for innemiljø
Rapporten oppsummerer erfaringer fra et samarbeidsprosjekt mellom NTNU og SINTEF Byggforsk. Hovedformålet med prosjektet har vært å sette søkelys på behovet for økt kunnskap om fukt i bygninger og innemiljø.
- Bustad, forbruk og økologisk fotavtrykk
Vestlandsforskning har regnet ut direkte og indirekte husholdsrelatert energibruk og økologisk fotavtrykk for husholdninger i ulike bosituasjoner: by/land, tett-/spreidd bebyggelse, nært/fjernt fra sentrum og enebolig/rekkehus/blokk.