Boligguiden - Boenheter for personer med demens - Planlegging og fysisk utforming (Andersen, Holthe, 2007) 
Forfatterne av ”Boligguiden” mener de fysiske rammebetingelsene må sikres for at en positiv samhandling mellom personale og beboere kan finne sted. Praktiske løsninger for å kompensere for funksjonssvikt hos personer med demens blir beskrevet. Byggeprosessen, planløsninger, interiørplanlegging, uteområde, samt hjelpemidler og teknologi ved bygging for personer med demens blir tatt opp. Trykt utgave i Biblioteket.

Sansehager for personer med demens - utforming og bruk (Berentsen, Grefsrød, Eek 2007)
Boka gir leseren informasjon om hva som er spesielt ved sansehager for personer med demens. Boka bygger på erfaringer fra oppfølging av åtte sansehager tilknyttet institusjoner eller bofellesskap for personer med demens. Målet var å finne ut hvorfor en sansehage knyttet til botilbud, kan være en viktig del av den daglige miljøbehandlingen for den enkelte beboer. De ansatte har observert beboerne fire ganger årlig fra 2001 til 2005. Bruken er evaluert med hensyn til medisinbruk, klinisk demensvurdering og uro, samt faktisk bruk av hagen. Erfaringer fra pårørende og pleiere er også tatt med. Trykt utgave i Biblioteket.

Nye eksempler på omsorgsboliger og sykehjem (Husbanken, 2001)
Eksempelsamlingen er laget under Handlingsplan for eldreomsorgen (1998 - 2004). Den viser flere gode eksempler på sykehjem og bofellesskap for personer med demens. Den viser også eksempler på omsorgsboliger, både til sterkt hjelpetrengende, og til personer med mindre hjelpebehov. Flere av eksemplene viser godt tilrettelagte uteareal.

EVALUERINGER

Egen bolig -  også når helsa svikter? Evaluering av nye omsorgsboliger for hjelpetrengende eldre (Høyland, Bogen mfl.,Sintef,Byggforsk, 2006)
Rapporten presenterer 10 ulike bo- og tjenestetilbud for eldre med stort omsorgsbehov. Formålet med prosjektet har vært å bidra med kunnskap om fysisk utforming og drift av omsorgsboliger for sterkt hjelpetrengende eldre. Rapporten gir tips og ideer både til fysiske løsninger og modeller for organisering av tjenestene. Prosjektene har ulike løsninger både i utforming og tjenestetilbud. Boligløsningene varierer fra selvstendige boliger til bokollektiv. Tilbudene er organisert som omsorgsbolig (ikke lovhjemlet boform), men alle har fast tilknyttet personell.

To av prosjektene er for personer med demens. At dette er boliger og ikke institusjoner har ført til noe omstilling og nytenkning. Beboerne gir klart uttrykk for at de setter pris på å kunne ha sitt eget hjem, på tross av store hjelpebehov. En spørreundersøkelse til pårørende viser at de stort sett er fornøyd med tjenestetilbudet. Selv om tilfredsheten varierer noe, ville de færreste pårørende foretrukket sykehjem. Pårørende tar del i omsorgsoppgaver, og beboerne gir selv uttrykk for at de setter pris på det. Rapporten understreker at det ikke er mulig ut fra en slik studie å konkludere at omsorgsboliger generelt er et godt tilbud også for de skrøpeligste eldre. Men erfaringene her viser at det kan være bra, forutsatt at fysisk utforming og tjenestetilbudet er tilpasset målgruppen.   

Kryss i taket - Evaluering av boenheter for personer med demens i Nordreisa kommune. (Holthe mfl. 2002) 
Rapporten evaluerer Sonjatun omsorgssenter i Troms. Det ble ferdigstilt i 2000. Sonjatun er et sykehjem for personer med demens med 16 beboere organisert i to bogrupper. Utgangspunktet for prosjektet var undersøkelser som viste at over 70 prosent på sykehjem er personer med demens, mens bare ca 14 prosent av sykehjemsplassene er tilrettelagt for denne brukergruppa. I det nye sykehjemmet er det derfor lagt stor vekt på hvordan best tilrettelegge det fysiske miljø med tanke på personer med demens.

Det grundige planleggingsarbeidet i dette prosjektet gjør inntrykk, og kan forklare hvorfor prosjektet har blitt så bra. Byggets to bogrupper er relativt like i utforming, - organisert med beboerrommene og fellesarealene liggende i en sirkel rundt en kjerne med serviceareal. Evalueringa peker på at det gjør orienteringen bedre for brukerne. Denne planløsningen gjør også at blir mindre fokus på ytterdør enn i en rett korridor. Slike løsninger kan bidra til mindre uro hos beboere som vil ut. Stue og kjøkken ligger vegg i vegg uten visuell kontakt. Dette ble påpekt av personalet som negativt, fordi visuell kontakt er viktig for denne gruppen. Utgang direkte til skjermet uteareal (sansehage) oppsummeres som positivt for beboerne.Trykt utgave i Biblioteket.

Ny sykehjemsmodell - et bedre tilbud. Erfaringer fra tre nye sykehjem (Høyland, Pedersen, Sintef, 2001)
Arbeidet er utført på oppdrag fra Bergen kommune. Utfordringene for kommunene har vært hensynet til lav investeringsramme, effektiv drift og brukervennlighet. Erfaringene fra prosjektet er at det ikke trenger å være motsetninger mellom disse.

De tre sykehjemmene som blir presentert, representerte på 90-tallet en ny type, sammenlignet med de tidligere sykehusliknende sykehjem. I den nye typen sykehjem finner vi små bogrupper med kjøkken, stue, vaskerom og lager. I rapporten sammenlignes de kostnadsmessig med 14 andre sykehjem av tradisjonell type. Konklusjonene er at organisering i mindre grupper som gir klart bedre brukertilfredshet, ikke behøver å være dyrere i drift. Men det krever nye modeller for organisering av tjenestene, som at færrest mulig av arbeidsfunksjonene, som matlaging, vaskeri o.l., ikke sentraliseres, men beholdes i bogruppen. 

RAPPORTER

Botilbud til mennesker med demens - Rapport fra nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenester Kunnskapssentret nr 11 - 2009 (Brynjar Landmark mfl.) 
Rapporten er basert på systematiske søk i ulike norske og internasjonale databaser. I tillegg er det gjort manuelle søk i relevante rapporter. Hensikten var å utrede kunnskapsgrunnlaget for den konkrete utformingen av botilbud for mennesker med demens. Resultatene viser at bygningsplan, gruppestørrelse, grad av institusjonspreg er generelle trekk som påvirker mennesker med demens. Studiene viser at forhold i fysiske omgivelser har vist bedring for personer med demens på fire hovedområder: nivå på dagligfunksjoner, adferdsforstyrrelser, positiv adferd og livskvalitet. Rapporten inneholder oppsummering av resultatene, diskusjon om de ulike funn og konklusjoner.

Oppsummering av rapporten "Botilbud til mennesker med demens"( fra Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenester nr 11 - 2009 Brynjar Landmark).  Inneholder kortfattet oppsummering av funn i rapporten. Gode råd om tilrettelegging for personer med demens mht gruppering av rom, fellesareal, vandringsareal, utgang og uteareal. I tillegg også informasjon om adferdsforstyrrelser og mulige tiltak for personer med demens. 

Brukt som foredrag og gjengitt med tillatelse fra Forfatteren.
 

Nytt for de eldste - utforming, løsning og dimensjonering av sykehjem (Christophersen,Byggforsk,1998)
Rapporten er del av en evaluering i forbindelse med Husbankens arbeid med omsorgsboliger og sykehjem som startet i 1994. Den gjennomgår bruksfunksjoner og konkrete prosjekter. Deler av det som oppgis som krav, gjelder ikke i dag. Christophersen oppsummerer at sykehjemsløsningene følger tradisjonelle modeller med midtkorridor og trange privatenheter og ikke nye planløsningstyper som anbefalt i nyere forskning. Til tross for dette mener han prosjektene representerer betydelige forbedringer i forhold til eldre sykehjem. Særlig gjelder dette fellesrom. Rapporten peker på viktige utfordringer som vi også i dag har i forbindelse med utforming.

Fellesarealer i omsorgsboliger og sykehjem (Høyland, Denizou, Christophersen, Sintef,Byggforsk, 2003)
Den store utbygging av omsorgsboliger og sykehjem på midten av 90-tallet førte bl.a. til fokus på betydning, utforming og areal av sosiale fellesområder (oppholdsrom). Fordi privatarealet i alle sykehjem og i en del omsorgsboliger er begrenset, er beboernes fellesareal svært viktig for mulighetene til et sosialt liv. Rapporten drøfter bl.a. sammenhengen mellom ulike felleskapsløsninger mht. til utforming, plassering og drift. Den tar spesielt opp forhold rundt personer med demens og deres orienteringsproblemer.

Utviklingshemmedes bo- og tjenestesituasjon 10 år etter HVPU-reformen (NIBR/Sintef, Brevik/Høyland,2007)
Intensjonen med HVPU-reformen var bedring og normalisering av levekår. Utviklingshemmede skulle så langt som mulig leve og bo selvstendig og ha en aktiv og meningsfylt tilværelse i felleskap med andre. Dette  prosjektet har som målsetting å etterprøve om bo- og tjenestetilbudene for utviklingshemmede som er realisert, stemmer med de mål og prinsipper reformen la til grunn.

Rapporten er et samarbeid mellom NIBR og Sintef. Første del beskriver bl.a. utviklingshemmedes boformer og eierforhold, lokalisering og integrering av gruppens boliger. Andre del inneholder også drøftinger om ulike boligbehov hos utviklingshemmede, i tillegg til case-studier av seks boliganlegg for utviklingshemmede. 

Eldre i sentrum - bedreomsorgsboliger for de nye gamle (Norsk Form 2010)
Eksempelsamlingen viser omsorgsboliger og sykehjem fra ulike steder i Norge. Hovedvekten er lagt på lokalisering av omsorgsboligene. Begrunnelsen er at omsorg for eldre må handle om mer enn fysisk helse. Omsorg bør også gi mulighet for sosial kontakt, deltakelse i kulturelle og sosiale aktiviteter. 

Anbefalingen er å velge sentral beliggenhet og la omsorgssentret bli et lokalt møtested. Eksemplene er derfor plukket ut fordi de ligger sentrumsnært, er samlokalisert, har naboskap til andre virksomheter og fungerer som et lokalt møtested.

Estetisk, trygt og tilgjengelig - en veileder for universelt utformede boliger (Norges Blindeforbund 2009)
Alle opplever å få dårligere syn med årene. En normalt seende 80-åring trenger 5 ganger så mye lys som en normalt seende 20-åring for å se det samme. Mange av dagens omsorgsboliger og sykehjem tar for lite hensyn til dette. 

I denne veilederen som ble laget i forbindelse med et byggeprosjekt i regi av Norges Blindeforbund, kan man få kunnskap om tilrettelegging for svaksynte uavhengig av alder. Den tar opp utforming av leilighetene, fellesarealer og uteområder, men legger mest vekt på optimale løsninger i forhold til syn. Et viktig kapittel går grundig inn på farger og belysning og viser blant annet behov for lys i forhold til alder og fargevalg. Det er også vist hvor sterke kontraster som er nødvendig i ulike sammenhenger.

Ny interessant bok om hvordan kombinere hjemlighet og arbeidsplass- Modellprogram for pleieboliger (Ervervs og Byggestyrelsen og Realdania)
Er kommunen i ferd med å planlegge bygging av sykehjem eller omsorgsboliger? Her er en bok som gir både inspirasjon og kunnskap, med fokus på hvordan kombinere hjemlighet og arbeidsplass. Anbefales!
Publikasjonen er del av et større arbeid om modellprogrammer på ulike område som daginstitusjoner, skoler og pleieboliger (sykehjem). Modellprogrammet for pleieboliger er godt egnet som inspirasjon i en diskusjon om hvordan en god pleiebolig både kan bistå beboerne med å få en opplevelse av hjemlighet, og samtidig være en velfungerende arbeidsplass. Her presenteres modeller som imøtekommer og understøtter de mange ulike behov som pleieboligen skal tilfredsstille. Utgangspunktet er at eldre ikke er en kategori, samt forståelsen av hjem og hjemlighet.  

Sammenhengen mellom pleieboligens (sykehjemmets) fysiske utforming og beboernes trivsel
Det er totalt publisert 3 rapporter og en bok:
1. Avdækning av boligmæssige trivselsfaktorer hos ældre i pleiebolig – viser hvilke boligmessige faktorer som har stor betydning for eldre i pleiehjem (sykehjem). Det er beboernes egne opplevelser ved fysisk/arkitektoniske elementer som er undersøkt.

2. Litteraturgjennomgang – Identifiserer og sammenfatter den forskning - og erfaringsbaserte kunnskap som er funnet å inneholde boligmessige forholds direkte betydning for eldres trivsel. Søk er gjort både i dansk og internasjonal litteratur om trivsel og sykehjem/omsorgsbolig.

3. Beslutningsprocesananlyse – viser forskjellige beslutningsprosesser ved etablering av pleieboliger(sykehjem/omsorgsboliger) forløpet av prosessene, deltakere, overveielser og diskusjoner (fire cases).

4. BokenTRIVSEL og Pleieboligens Udforming
Boken presenterer hovedresultatene fra undersøkelsen. Det konkluderes med at utforming og innredning har stor betydning for beboernes trivsel. Selv om det ikke er mulig å peke på den ideelle pleiebolig, er det en rekke boligmessige forhold som har betydning for trivsel og som bør inngå i framtidig utforming av pleieboliger