Framtidens bibliotek på Furuset

– Mens debatten om bibliotekets død på grunn av internetteknologien stiger i styrke på den ene siden, ser man, på den andre, at et stadig økende antall besøkende etterspør flere tjenester og utvidet åpningstider. Det er et paradoks, påpeker professor Ragnar Audunson fra Høgskolen i Oslo. Under et frokostmøte i regi av Husbanken, presenterte han tre modeller for et nytt og framtidsrettet bibliotek på Furuset.

Deichmanske bibliotek filial Furuset er en av byens best besøkte avdelinger, med 160 000 mennesker innom i løpet av 2011. På bakgrunn av de høye besøkstallene og det åpenbare behovet for et godt bibliotek, har bydel Alna tatt initiativ for å sikre og videreutvikle bruken og tilbudet. Ragnar Audunson og flere forskere fra Høgskolen i Oslo (HiO) har derfor, på oppdrag fra Bydel Alna og Deichmanske bibliotek, utarbeidet en mulighetsstudie for hva slags bibliotektilbud Furuset og Bydel Alna bør ha i fremtiden.

Motor i lokalmiljøet
Bibliotekets funksjon og rolle har vært i mye framme i søkelyset i de siste årene og det er fokus på bibliotekets rolle som drivkraft for lokal samfunnsutvikling. I en globalisert verden med komplekse naboforhold, historisk og kulturelt mangfold, er det et sterkt behov for møteplasser som er åpne og gir rom for mange aktiviteter på tvers av ulikheter.
Audunson forteller at bibliotek fungerer som en lavintensiv møteplass. Det kreves ikke noe spesielt, og sånn sett er det et lavterskel-tilbud som kan brukes av alle. Biblioteket har mange “lag” i seg – utover det å låne bøker er det et møterom der mennesker kan utvikle sin sosiale kapital, bygge sosiale relasjoner og bygge tillit. 


 Forskere fra Høyskole i Oslo (Foto:Husbanken)

-Primære tradisjonelle aktiviteter som utdanning, læring og litterære opplevelser kan utvides og suppleres. I et bibliotek kan besøkende bevege seg mellom ulike roller og initiere flere sosiale prosesser for kunnskapsdeling, uten at det kreves forhåndsorganisering eller planlegging, sier professoren.
- I tillegg til de primære effektene forbundet med læring og tilgjengeliggjøring av kunnskap, ser vi også positive bieffekter når det gjelder å bidra til økt sosial utjevning og integrasjon av minoritetsgrupper, legger han til.

Tre modeller:
Mulighetsstudien har blant annet trukket på ideer og kunnskap fra PLACE-prosjektet. Et forskningsprosjekt som har vist at biblioteket fungerer som en allsidig møteplass i lokalsamfunnet. Og er en arena der folk møtes på tvers. HiOs forskere foreslår derfor tre ulike modeller for et framtidig bibliotek på Furuset:
 
1. Kulturhusmodellen. Her er hovedvekten å skape et opplevelsesrom, et performativt rom og møterom – for eksempel møterom for frivillige aktiviteter. Biblioteket er her kombinert med kino, øvingslokaler og frivillige organisasjoner.
2. Samvirkemodellen. Her ses biblioteket først og fremst i sammenheng med andre offentlige institusjoner i bydelen som skolen og NAV. Her ligger hovedvekten på biblioteket som  læringsrom, på myndiggjøring (empowerment) og møterom. Modellen har fellestrekk med Gellerup-modellen fra Danmark.
3. Idea Store-modellen. Her er utgangspunktet et frittstående bibliotek, men med et innovativt og utvidet tjenestetilbud sammenlignet med tradisjonelle bibliotekstjenester. Byggets kvalitet som signalbygg er viktig.

Bydel Alna og Kulturetaten vil ta forstudiets anbefalinger til vurdering i en videre prosess som inngår i bydelens helhetlige planer for området.

Opprettet: 16.02.2012 - Sist oppdatert: 04.05.2012