Direktivet ble vedtatt i 2003 og gjennomføres i de fleste europeiske land, dog med nasjonale forskjeller. Innen EU er det satt ambisiøse mål for å redusere energibruk og klimagassutslipp fra bygningssektoren. Bygningsenergidirektivet er et viktig virkemiddel i denne politikken.

Direktivet pålegger medlemslandene å iverksette konkrete virkemidler for å stimulere til energieffektivitet i bygningssektoren. Det er likevel mye som er overlatt til den enkelte nasjon, basert på klima, byggeskikk og etablerte virkemidler.

Ansvaret for direktivets gjennomføring i Norge ligger i Olje- og energidepartementet og Kommunal- og regionaldepartementet. NVE og Statens bygningstekniske etat har fått delegert ansvar for utformingen av de praktiske ordningene.

Direktivet fra 2002 er hjemlet i artikkel 175 i EU-traktaten om miljøtiltak og har som formål å forbedre bygningers energibruk. Direktivet er vurdert som EØS-relevant. Bakgrunnen for direktivet er at det finnes et betydelig potensiale for energieffektivisering i bygningssektoren som kan bidra til reduserte utslipp av klimagasser og økt forsyningssikkerhet. Direktivet gir et felles rammeverk for å fremme mer energieffektive bygninger innen EU/EØS, og tar høyde for klimatiske og nasjonale (lokale) variasjoner.

Direktivet består av følgende fire hovedelementer:

- Felles metode for kalkulasjon av bygningers energibruk (artikkel 3).

- Definerte nasjonale energikrav for nye bygg og bygninger som renoveres, gitt visse unntak (artikkel 4-6)

- Innføring av energisertifikat for nye og eksisterende bygg som viser hvor energieffektive bygg er, sett i forhold til energikravene nevnt over. Energisertifikatet skal inneholde anbefalte tiltak. For offentlige bygninger og bygg i offentlig bruk skal energisertifikatene synliggjøres (artikkel 7).

- Periodisk inspeksjon av klimaanlegg (kjøle- og ventilasjonsanlegg) over 12 kW og fyringsanlegg over 20 kW med hensyn på energieffektivitet. Forfyringsanlegg kan det innføres alternative tiltak med tilsvarende effekt(artikkel 8 og 9).

17. november 2009 ble bygningsenergidirektivet revidert. Det er nå blitt enighet om at de nye reglene skal gjelde for private bygninger fra 2020. Offentlige bygninger må følge reglene to år tidligere, fra 2018.

I hovedsak skal

- alle bygg i 2020 skal være tilnærmet selvforsynte med energi (”nullenergibygg”)

- offentlig sektor skal eie og leie bygninger med tilnærmet ”nullenergistandard” etter 2018

- krav til vesentlig bruk av fornybar energi

Bygningsenergidirektivets 17 artikler

1. Mål
Målet med direktivet er å fremme økt energieffektivitet i bygninger, hensyntatt uteklima og lokale forhold samt krav til inneklima og kostnadseffektivitet.

2. Definisjoner
Inneholder definisjoner av sentrale begreper benyttet i direktivet.

3. Vedtak om metode
Medlemsstatene skal anvende en metode for beregning av bygningers energiytelse på grunnlag av en ramme fastsatt i vedlegg til direktivet.

4. Fastsettelse av krav til energiytelse
Medlemsstatene skal fastsette minstekrav til energiytelse for bygninger på grunnlag av metoden nevnt i artikkel 3. Det kan skilles mellom nye og eksisterende bygninger og ulike kategorier av bygninger. Medlemsstatene kan unnta visse kategorier av bygninger fra kravene.

5. Nye bygninger
Medlemsstatene skal sikre at nye bygninger oppfyller minstekravene til energiytelse nevnt i artikkel 4. For nye bygninger med et samlet bruksareal på mer enn 1 000 m2 skal muligheter for alternative energiforsyningssystemer vurderes og tas hensyn til før byggingen igangsettes.

6. Eksisterende bygninger
Når bygninger med et samlet bruksareal på mer enn 1 000 m2 gjennomgår større restaurering, skal energiytelsen oppgraderes for å oppfylle minstekravene i den grad det er teknisk, funksjonelt og økonomisk mulig.

7. Energiattest
Medlemsstatene skal sikre at det framlegges en energiattest når bygninger bygges, selges eller leies ut. Attesten skal ikke være gyldig i mer enn ti år. Energiattesten skal omfatte referanseverdier for å gi forbrukerne mulighet til å sammenligne og vurdere bygningens energiytelse. Attesten skal følges av anbefalinger med hensyn til kostnadseffektiv økning av energiytelsen. Bygninger med et samlet bruksareal på mer enn 1 000 m2 som brukes av offentlige myndigheter og institusjoner som tilbyr offentlige tjenester til et stort antall personer skal ha en energiattest. Attesten plasseres godt synlig for allmennheten.

8. Energivurdering av kjeler
For å redusere energibruk og begrense utslipp av karbondioksid, skal medlemsstatene enten a) gjennomføre regelmessig vurdering av kjeler som oppvarmes med fossilt brensel med nytteeffekt på mer enn 20 kW, samt gjennomføre engangsvurdering av varmeanlegg med kjeler på mer enn 20 kW som er eldre enn 15 år, eller b) sikre at det gis råd til brukerne om utskifting av kjeler, andre endringer av varmeanlegget og alternative løsninger. Den samlede virkningen av denne tilnærmingen bør i store trekk tilsvare virkningen av bestemmelsene i bokstav a).

9. Energivurdering av klimaanlegg
For å redusere energibruk og begrense utslipp av karbondioksid, skal det gjennomføres en regelmessig vurdering av klimaanlegg med en nominell nytteeffekt på mer enn 12 kW. Vurderingen skal dekke klimaanleggets effektivitet og størrelse i forhold til bygningens kjølebehov. Brukerne skal få egnede råd om mulig utbedring eller utskifting av klimaanlegget og om alternative løsninger.

10. Uavhengige sakkyndige
Medlemsstatene skal sikre at merkingen av bygninger, utarbeidingen av de medfølgende anbefalingene og energivurderingen av kjeler og klimaanlegg gjennomføres på en uavhengig måte av kvalifiserte og/eller akkrediterte sakkyndige. Dette gjelder uansett om de er selvstendig næringsdrivende eller ansatt i offentlige organer eller private foretak.

11. Revisjon
Kommisjonen skal bistås av komiteen nedsatt ved artikkel 14 for å vurdere dette direktiv i lys av erfaringer som er gjort med hensyn til anvendelsen av det, og ved behov fremme forslag til endringer.

12. Opplysninger
Medlemsstatene kan treffe nødvendige tiltak for å opplyse brukerne av bygninger om ulike metoder og rutiner som bidrar til økt energieffektivitet. Etter anmodning fra medlemsstatene skal Kommisjonen bistå medlemsstatene i gjennomføringen av slike opplysningskampanjer.

13. Tilpasning av rammen
Deler av vedlegget (annex) skal revideres med jevne mellomrom.

14. Komité
Kommisjonen skal bistås av en komité. Artikkelen inneholder bestemmelser vedr. komiteen.

15. Innarbeiding i nasjonal lovgivning
Medlemsstatene skal innen 4. januar 2006 sette i kraft de lover og forskrifter som er nødvendige for å etterkomme dette direktiv. Medlemsstatene kan, i mangel av kvalifiserte og/eller godkjente sakkyndige, få et ytterligere tidsrom på tre år til å anvende bestemmelsene i artikkel 7, 8 og 9. Når medlemsstatene benytter seg av denne muligheten, skal de underrette Kommisjonen og framlegge en egnet begrunnelse sammen med en tidsplan for den videre gjennomføring av dette direktiv.

16. Ikrafttredelse
Dette direktiv trer i kraft den dag det kunngjøres i De Europeiske Fellesskaps Tidende.

17. Adressater
Dette direktiv er rettet til medlemsstatene. Utferdiget i Brussel, 16. desember 2002.

Hele direktivet på norsk

Les mer om energimerking av bygg og boliger