En fersk studie konkluderer med at Europa fortsatt ligger langt tilbake mht tilgjengelighetfor mennesker med funksjonshemminger. På tross av at det eksisterer flere ulike lovverk på området, er implementeringen svak og offentlige organer mangler kompetanse. I tillegg er det store forskjeller mellom ulike europeiske land.

Studien, som er gjort i regi av EUs standardiseringsorganisasjoner, er en del av EUs arbeid for å forbedre tilgjengeligheten til det bygde miljø. Studien har kartlagt eksisterende lovverk og praksis i 17 av EUs 27 medlemsland, Norge og Sveits, samt Australia, Canada, Singapore og USA. Konklusjonen er klar: en felles europeisk tilnærming det beste alternativet for å sikre tilgang for alle.

Kommisjonen ønsker standarder
Funksjonshemmede skal kunne delta i hverdagen på en trygg, uavhengig og verdig måte. Derfor er det viktig at sentrale samfunnsarenaer som skoler, parker og rettslokaler er designet på en måte som gjør dem tilgjengelige for alle. Denne ”rettigheten til det fysiske miljøet” garanteres av FNs konvensjon for funksjonshemmede, en konvensjon både EU og Norge har ratifisert. EU har også nedfelt dette i sin strategi for funksjonshemmede for 2010-2020.

Likevel er det mange eksempler på bygninger og uteområder som skaper store utfordringer for funksjonshemmede. For mange er det vanskelig, om ikke umulig, å benytte seg av en rekke offentlige bygninger, parker, togstasjoner og sportsarenaer. Dette gjelder ikke bare for eksisterende bygninger, også en rekke nye byggverk og tilhørende uteområder bygges på en måte som ikke oppfyller krav til tilgjengelighet. Dette er spesielt problematisk når det er offentlige midler inne i bildet.

Europakommisjonen begynte derfor i 2007 å jobbe med å sikre tilgang for alle gjennom utviklingen av felles standarder for tilgjengelighet. Standardene skal kunne brukes av myndighetene i offentlige anskaffelser. Kommisjonen ga oppgaven til de tre europeiske standardiseringsorganisasjonene CEN, CENELEC og ETSI i ”Mandat 420 - Krav til tilgjengelighet for offentlige anskaffelser av det bygde miljø”.

Gjennom mandatet fikk standardiseringsorganisasjonene en todelt oppgave. For det første skal de sikre at alle bygninger som det offentlige kjøper eller bygger skal være tilgjengelige og etterfølge prinsippet om ”design for alle”. Prinsippet innebærer at man tenker helhetlig når man designer bygninger slik at det ikke blir nødvendig med spesialtilpasninger for enkelte brukergrupper. Dette skal garanteres ved å utvikle et sett av standarder og tekniske spesifikasjoner som skal inneholde både funksjonelle krav og spesifiseringen av tekniske detaljer som må til for å etterkomme disse kravene.

Design for alle er universell utforming av bygninger og miljøet tilknyttet bygninger og offentlige områder. Standardiseringsorganisasjonene skal også utarbeide en nettbasert ”verktøykasse” som kan veilede offentlige myndigheter slik at de enkelt kan ta i bruk de harmoniserte kravene.

Store svakheter
Fire år etter er standardiseringsorganisasjonene ferdig med den første fasen av arbeidet: studien av dagens situasjon. Konklusjonene og anbefalingene i studien ble presentert under et åpent møte i Brussel om ”Krav til tilgjengelighet i offentlige anskaffelser i det bygde miljøet” 29. september. Møtet samlet aktører som arbeider med universell utforming for å diskutere konklusjonene og anbefalingene i den nye studien.

- Vi ønsker å sikre fri bevegelse for alle, men vi ser at det er vanskelig å implementere dette i praksis i mange medlemsland. Denne studien er et viktig steg i retning av å sikre tilgjengelighet for alle, sa Inmaculada Placencia-Porrero, som arbeider i Europakommisjonens generaldirektorat for justis og innenriks, da hun åpnet møtet.

Studien har funnet at til tross for at det eksisterer krav knyttet til tilgjengelighet i samtlige medlemsland, er det store forskjeller mellom nivået og omfanget av kravene. Mange medlemsland sliter også med å kontrollere om regelverket etterfølges, og studien konkluderer med at kontrollen bør bli drastisk forbedret i en rekke medlemsland. Studien mener også erfaringen og ekspertisen er lav hos de fleste som arbeider med tilgjengelighet, fra offentlige myndigheter til arkitekter og bygningsarbeidere. I mange tilfeller leder dette til dårlig tilgjengelighet for funksjonshemmede i nye byggeprosjekter.

Anbefaler opplæring
Studien konkluderer med at Europa behøver en felles europeisk tilnærming for å overkomme svakhetene i systemet. En felles løsning kan gjøre det lettere for selskaper å tilby løsninger på tvers av landegrenser. I tillegg vil det kunne spare offentlige myndigheter både tid og ressurser ved at de ikke behøver å etablere egne standarder. Ifølge studien bør en europeisk tilnærming inkludere utviklingen av to standarder: én standard for basis funksjonelle krav til tilgjengelighet og én standard for minimum teknisk spesifikasjon relatert til disse kravene. En europeisk standard for tekniske detaljer kan baseres på den allerede eksisterende ISO 21542, som dekker de fleste vanlige bygningselementene.

Studien anbefaler også at det etableres tiltak som støtter offentlige myndigheter og andre aktører som arbeider med å sikre tilgjengelighet.

- Det er altfor lite kunnskap blant aktører som arbeider med tilgang til det fysiske miljøet. En anbefaling er derfor at det opprettes en verktøykasse som skal hjelpe offentlige myndigheter til å sikre tilgjengelighet. Dette kan skje gjennom å etablere en EU-modell for anbud og kontroll som er spesielt designet for å promotere tilgjengelighet gjennom prosessen for offentlige anskaffelser, sier Isabela Nita, som har koordinert deler av arbeidet i denne første fasen.

Verktøykassen må inkludere informasjon om de to standardene (funksjonell og teknisk), nasjonal lovgivning og relevante EU-direktiver. I tillegg bør et slikt rådgivningsdokument inneholde et standardiseringsdokument som beskriver hvordan man kartlegger og kontrollerer etterfølgelse av regelverket. Dette dokumentet må knyttes tett opp mot rollen og ansvaret til de ulike aktørene.

Standarder ikke nok
Studien fikk positiv respons fra en rekke aktører på det åpnet møtet. Ulrich Paetzold, som er generaldirektør i FIEC (the European Construction Industry Federation), er enig i studiens beskrivelse av dagens situasjon.

- Tilgjengelighet i det bygde miljøet er et område der markedet svikter. For å utvikle markedet for tilgang for alle må man iverksette tiltak knyttet til kompetanseheving av bransjeaktører, innovasjon i produktmarkedet og et bedre lovverk som både veileder og dytter markedet i riktig retning, mener Paetzold.

Mitzi Bollani fra det europeiske forumet for funksjonshemmede er også positiv til arbeidet, men fremhever at standarder ikke er nok.

- Mange land i Europa er i stor grad utilgjengelige for mennesker med funksjonshemminger. Barrierer i bygningsmiljøet representerer en av de viktigste hindringene for likestilling og inkludering av mennesker med ulike funksjonshemminger. Selv om standarder er viktig, er de bare et supplement til formelt lovverk. Standarder skal underbygge lovverk, de er komplementerende og kan aldri erstatte et lovverk. Vi mener at det er viktig å fortsette arbeidet med å sikre et godt lovverk i Europa, og etablere gode initiativ som sikrer etterfølgelse av regelverket, sier Bollani.

Hun støttes av Fionnuala Rogerson fra ACE (Architects' Council of Europe).

- Det er en rekke utfordringer knyttet til både eksisterende og nye bygninger, blant annet å balansere markedsfrihet med effektiv kontroll. Vi mener likevel at lovgivning må komme først, mens standarder utgjør et steg nummer to, mener Rogerson.

Videre arbeid
Med fase én gjennomført, begynner standardiseringsorganisasjonene arbeidet med fase to, som skal ta konklusjonene videre og utvikle europeiske standarder og andre konkrete tiltak. Europakommisjonen følger progresjonen i arbeidet tett, og mener konklusjonene fra studien er viktige signaler for arbeidet fremover.

- En felles europeisk tilnærming vil kunne sikre at det blir mindre arbeid knyttet til å oppdatere lovverk og forbedre kontrollen av hvordan lovverket etterfølges. Vi må også bruke ressurser på å lære opp offentlige myndigheter, slik at de kan sikre at regelverket implementeres, sier Inmaculada Placencia-Porrero.

På vegne av Brusselkontoret, Marte Borhaug