Estetiske vurderinger og beslutninger som har betydning for byggeskikk står sentralt i deres arbeid med tradisjonell fysisk planlegging og byggesaksbehandling. Men hensyn til byggeskikk vil også være viktig i utarbeidelse av sektorplaner, som for eksempel klima- og energiplan, nærings- eller boligsosial plan, og i oppgaver knyttet til kommunens egne eiendommer. Kommunene behøver derfor en større samlet oversikt over de ulike sektorenes utfordringer og hvordan disse bør sees i sammenheng for å skape gode steder.

Bakgrunn
Husbanken finansierte i 2006 et forprosjekt hvor SINTEF Byggforsk kartla hvilke verktøy kommunene behøver for å styre den estetiske utvikling (Øyen og Ovesen, 2006). Erfaringene fra forprosjektet og tilbakemeldinger fra kommuner, både administrasjon og politikere, viste at en videreføring av arbeidet ville være nyttig, ønskelig og ikke minst etterspurt. Rapporten ”Forsterket fokus på estetikk” (Øyen & al, 2005) viste at estetikk var et tydelig styrket tema i kommunene etter lovendringen av 1997, men at ressursallokering ikke ga rom for verktøyutvikling.

Mange kommuner manglet tydelige strategier for estetisk utvikling, og det var en økning av politiske vedtak som fravek faglig innstilling i saker relatert til estetikk. Basert på disse erfaringene, empirien fra forprosjektet og empiri innhentet i påfølgende prosjekt, har SINTEF Byggforsk i dialog med Husbanken utviklet en prototyp for et samordningsverktøy med estetikk og byggeskikk som hovedtema. Husbanken finansierer pilotprosjektet. Bokvalitet, miljø og energi, universell utforming og boligsosialt arbeid er beslektede tema. Dette nye verktøyet skal oppmuntre kommunene til å skape gode levesteder og har fått navnet ”Byggeskikknøkkelen”. 

 
Pilen over: Foreløpig grafisk profil og oppbygging (i større versjon) Byggeskikknøkkelen

Hva er Byggeskikknøkkelen?
Grunnlaget for Byggeskikknøkkelen er innhentet gjennom et pilotprosjekt i Tinn og Skien kommuner i Telemark Fylkeskommune og Ringerike, Røyken og Hurum kommuner i Buskerud Fylkeskommune. Kommunene og fylkeskommuner i utvalget peker seg ut med stor aktivitet på temaene byggeskikk og stedsutvikling, med en tydelig interesse for estetikk og utvikling av virkemidler. Intervju av sentrale personer i planavdelingene og granskning av plandokumenter har gitt kunnskap om organisering, arbeidsmåter, erfaringer og virkemidler knyttet til planarbeid og byggeskikk i de utvalgte kommunene. Det har vært sentralt å ta utgangspunkt i disse kommunenes utfordringer med arealplanlegging og byggesaksbehandling. Vi har likevel hatt størst fokus på arealplanlegging i pilotfasen, og prototypen gjenspeiler dette.

Målet med Byggeskikknøkkelen er å få en samlet oversikt over hele kjeden fra overordnet planlegging til prosjektet er ferdig. Byggeskikknøkkelen skal gjøre det mulig å rette oppmerksomheten mot mangler i denne kjeden som kan føre til at gode intensjoner i planverk og andre virkemidler ikke iverksettes, selv om estetikk har vært et tema i planprosessen.

Byggeskikknøkkelens viktigste funksjoner vil være å bidra til felles forståelse av kvaliteter, mål og utfordringer og fastsette mål for estetisk utvikling. Den skal tydeliggjøre for aktørene hvordan kommunene samvirker med myndighetene på regionalt og nasjonalt nivå i utviklingen av det bygde miljø, hvordan de ivaretar kravene til lokal iverksetting av lover og forskrifter og hvilke mål og strategier de har for estetisk utvikling. Byggeskikknøkkelen vil fungere som et planleggings- og beslutningsverktøy for kommunen, politikere og andre lokale aktører enten de er private eller i sektor/næring. Den skal også være et oppslagsverk i forbindelse med planlegging og utbygging.

Byggeskikknøkkelen foreligger som en prototyp som på sikt vil kunne lastes ned av kommunene fra våre nettsider. Den skal være et interaktivt verktøy, enkelt i bruk og med følgende innhold:

– oversikt over aktørene, hvilket ansvar de har og hva de kan bidra med i utvikling av våre omgivelser
– oversikt over virkemidlene i Plan- og bygningsloven og andre lover som Kulturminneloven, med lenker til disse
– oversikt over andre virkemidler som kommunen bruker, som premiering av bygde omgivelser med god utforming eller opplysningsarbeid
– lenker til relevante offentlige instanser, samt til veiledere utviklet av disse
– eksempler på vellykkede planprosesser og byggesaker, både i egen kommune og i andre kommuner, eventuelt med lenker
– lenker til PlanSøk og ByggSøk
– lenker til kommunens planverk, eksisterende planer og planer som er under utvikling

Tanken er at kommunene tilpasser Byggeskikknøkkelen til egen praksis og behov og fyller den med lokalt innhold der det er relevant. På sikt kan det tenkes at Byggeskikknøkkelen erstatter deler av kommunens nettsider. Noe av innholdet kan gjøres åpent for alle aktørene, og noe kan være beregnet til eksklusiv bruk for utvalgte aktører. Dette kan for eksempel gjelde interne kommunale prosedyrer.

Å bruke Byggeskikknøkkelen vil for kommunen innebære en gjennomgang av egne styringsverktøy og virkemidler. Prosessen som igangsettes da, vil gi kommunen økt kompetanse om egen byggeskikk og en bevissthet om den estetiske utviklingen. Den vil også tydeliggjøre grad av samarbeid internt i kommunen mellom virksomhetsområdene og interkommunalt.

Økt omfang av private forslag til reguleringsplaner og markedsstyrt utvikling fører til behov for utvikling av modeller hvor det private og det offentlige samarbeider for å sikre stedets kvaliteter enten det er by eller tettsted. Byggeskikknøkkelen kan bidra til forutsigbare prosesser hvor aktørene har riktig kunnskap om spillereglene for utviklingen av våre omgivelser. Dette kan igjen føre til mer effektive prosesser og dermed rydde tid til viktige oppgaver knyttet til byggeskikk i kommunen.