Forskjellen er Husbankens metode

Husbanken har alltid vært en velferdsetat. Metoden er imidlertid endret, slik at etaten gjennom en sterkt regionalisert struktur har blitt en god tilrettelegger for kommunenes gjennomføring av boligpolitikken.

Dette slo administrerende direktør Bård Øistensen fast da han presenterte Husbankens viktigste utfordringer i årene framover under Kommunal- og regionaldepartementets boligsosiale lederkonferanse 20. september.

– Husbanken har blitt en tilrettelegger for kommunene, på kommunenes premisser. En svært viktig grunn til at vi lykkes i dette arbeidet er vår sterkt regionaliserte struktur, sa Øistensen.

Direktøren trakk særlig fram det langsiktige, forpliktende og formaliserte samarbeidet med kommunene med de største boligsosiale utfordringene.

– Vi ser allerede gode resultater som følge av det vi har kalt for boligsosiale utviklingsprogrammer. Det er økt politisk bevissthet knyttet til boligpolitikk i kommunene som deltar, og vilje til å satse. Mange steder har den målrettede bruken av Husbankens økonomiske virkemidler økt betydelig.

Det må bygges nok boliger
I likhet med både statsråd Liv Signe Navarsete og flere av de øvrige innlederne pekte Husbankens administrerende direktør på hvor viktig det er for den sosiale boligpolitikken at det bygges mange nok nye boliger.

– Vi vil framover jobbe for å få involvert plansiden i kommunene i det boligsosiale programarbeidet, for å sikre at det totale behovet for nye boliger i kommunene har tilstrekkelig oppmerksomhet.

Øistensen fulgte opp med å trekke fram Husbankens grunnlån til oppføring og utbedring som et viktig virkemiddel for å sikre tilstrekkelig boligproduksjon.

– Husbankens misjon er å supplere markedet og bidra til en tilstrekkelig produksjon av boliger av god kvalitet. Jeg ønsker å gjenreise betydningen Husbankens grunnlån har hatt i den sosiale boligpolitikken. Tilstrekkelig produksjon av nye boliger til å møte befolkningsveksten er en forutsetning for å lykkes med å bosette vanskeligstilte grupper i årene framover, slo Øistensen fast.

Regjeringen økte Husbankens utlånsramme fra 15 til 20 milliarder i vår. Øistensen presenterte statistikk som viser at etterspørselen har vært høy i 2011, både etter grunnlån og startlån via kommunene til boligkjøp for førstegangsetablerere og vanskeligstilte. Det ligger an til at hele utlånsrammen vil bli benyttet.

Flere eldre blir en sentral utfordring i årene framover
Øistensen trakk også fram de utfordringer konsekvensene av den lenge varslede økningen i antall eldre i befolkningen i årene framover vil medføre. Han la fram tall som viste at kommunenes etterspørsel etter investeringstilskudd til sykehjem og omsorgsboliger har tatt seg opp etter at regjeringen styrket ordningen i vår. Flere sykehjemsplasser og omsorgsboliger vil imidlertid ikke være nok til å løse boligutfordringene flere eldre medfører.

Øistensen trakk også fram de utfordringer konsekvensene av den lenge varslede økningen i antall eldre i befolkningen i årene framover vil medføre. Han la fram tall som viste at kommunenes etterspørsel etter investeringstilskudd til sykehjem og omsorgsboliger har tatt seg opp etter at regjeringen styrket ordningen i vår. Flere sykehjemsplasser og omsorgsboliger vil imidlertid ikke være nok til å løse boligutfordringene flere eldre medfører.

– Nybygg alene kan ikke løse alle utfordringene vi står overfor på dette området. Folk ønsker å bo hjemme så lenge som mulig når de blir gamle og eventuelt etter hvert , og det er rimeligere for samfunnet enn flere plasser i institusjon. Husbanken mener at samfunnet må satse betydelig mer på rehabilitering og tilpasning av eksisterende boliger for å løse utfordringene. I tillegg vil vi være avhengige av at det utvikles og tas i bruk mer avansert omsorgsteknologi, sa Øistensen.

Administrerende direktør Bård Øistensen presenterer Husbankens utfordringer

Du kan se hele Bård Øistensens presentasjon og lysbilder på KRDs nett-tv.

Opprettet: 21.09.2011 - Sist oppdatert: 11.10.2011