Du er her:  Hovedsiden » Boligmarkedet » Husbanken må være tydelig!

Husbanken må være tydelig!

For å hjelpe de vanskeligstilte på boligmarkedet, må Husbanken være tydelig på sine ordninger - og det er den, sa statsråd Kleppa under NBBLs landsmøte i Bodø.

Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa ble introdusert som boligminister, da hun skulle holde tale under Norske Boligbyggelags Landsforening i Bodø den16. juni 2009. Og det er ganske betegnende for Kleppas engasjement.

Hun har døpt 2009 for "boligsosialt år" og har introdusert en rekke tiltak som skal bidra til å løse boligproblemene som forsterkes av finanskrisen.

Trenger flere utleieboliger

 – Tre av fire eier boligen sin i Norge. Men det er ikke et mål for regjeringa at alle skal eie. For noen er det best å leie, hele livet, eller i perioder. Men kommunene har for få utleieboliger. Dette tar vi på alvor og har doblet tilskuddpotten til de som vil bygge kommunale boliger, sa kommunal- og regionalminister Magnhild Meltveit Kleppa (SP) til en fullsatt sal på SAS-hotellet i Bodø.

Hun viste til at boligbyggelagene ble dannet med utgangspunkt i bolignød og at boligsamvirke har vært en vedvarende suksesshistorie - med få unntak.

 
VÆR TYDELIG!: Kommunal- og regionalminister Magnhild Meltveit Kleppa oppfordret Husbanken om å være tydelig utad når det gjelder ordninger som kan hjelpe vanskeligstilte på boligmarkedet. (Foto: Stina Sønvisen/Husbanken)

Husbankens viktige rolle

Kleppa ramser opp tiltakene hun og regjeringa har iverksatt. Ei prioritert startlånordning har ført til ei sterk økning i bruken av Husbanklånet som formidles via kommunene. Men det aller viktigste tiltaket, mener Kleppa, er utvidelse av bostøtten, som fører til at antallet hustander som får rett til støtten øker fra 100.000 til 150.000 i juli.

– Husbanken har en viktigere rolle nå enn den har hatt på mange år. Husbanken må derfor være tydelig på sine ordninger - og det er den. Men det blir ikke resultater uten at kommunene gjør sin del, understreket statsråden.

Derfor gir regjeringa 6,5 nye milliarder kroner til kommunene til neste år. Av landets 430 kommuner er det bare 250 som har en boligsosial handlingsplan. Kleppa oppfordrer flere kommuner til å lage en slik plan, gjerne i samarbeid med Husbanken som har mye kompetanse på dette området.

Borettslagsmodellen må ivaretas

Lavinnskuddsboligene og boligbyggelagene har fått urettmessig mye negativ omtale, i følge Kleppa. Det har ført til at engstelse for at en er ansvarlig for naboens fellesgjeld har festet seg i befolkninga. Men dette problemet gjaldt jo bare noen få av borettslagene Husbanken har finansiert, og dette er nå ryddet opp i.

Kleppa mener at borettslagsmodellen er god og at den må ivaretas. Men for å hindre uheldige konsekvenser, foreslår regjeringa tak på fellesgjeld og tiltak for å hindre spekulasjonsoppkjøp. Foretak bør eksempelvis ikke få kjøpe andeler i borettslag og privatpersoner skal kun få kjøpe én andel.

– Markedet alene kan aldri ta seg av boligspørsmålet her i landet - det er alt for viktig til det. Boligpolitikken vår skal bidra til at vi blir mer likeverdige, avsluttet Kleppa sin tale med.


BOLIGDEBATT: I paneldebatten måtte statsråden forsvare sin boligpolitikk.  Fra venstre: Eirik Sivertsen (AP), Berit Woie Berg (V), Magnhild Meltveit Kleppa (SP) og Bent Høie (H). (Foto: Stina Sønvisen/Husbanken)

Å eie eller ikke eie

Men når det gjelder markedets makt og regulering av ulike livsområder er det som kjent delte meninger blant politikerne. I paneldebatten som fulgte uttalte Bent Høie (H) at han ikke liker regjeringas dreining fra å eie til å leie.

– En eid bolig fungerer som en sosial heis, mens en leid bolig er en fattigdomsfelle, sa han. Og han fortsatte:

– Stigende boligpriser er ille. Det eneste som er verre er synkende boligpriser. Det er nemlig ikke slik at vanskeligstilte kommer seg lettere inn på boligmarkedet når prisene blir lavere - de får jo ikke lån. Pluss at de som nylig har etablert seg får det vanskelig, sa Bent Høie (H).

Han mener at boligboomene kan unngås gjennom tilgang på boliger. Han er derfor i mot husleieregulering , fordi dette kan føre til at det bygges færre boliger. Husleiereguleringa oppheves i 2009 etter et vedtak fattet av Bondeviks første regjering for 10 år siden, men regjeringspartiene i kommunal- og forvaltningskomiteen på Stortinget har bedt departementet om å utrede konsekvensene av eventuell innføring av gjengs leie.

Mål og middel-debatten

– Markedet er en dårlig herre, men en god tjener. Vi må finne virkemidlene som utøser aktivitet. Jeg har tro på et triangel bestående av borettslag, utbygger og en fremoverlent Husbank som pusher på - som vi har her i Bodø, sa Eirik Sivertsen (AP). I sitt arbeid som leder av plan-, næring- og miljøkomiteen i Bodø har han innsett hvilken strategisk rolle kommunen har når det gjelder boligmarkedet.

– Boligpolitikk må på dagsorden igjen, sa han.

– Jeg hører høyresiden mener det er pinlig for regjeringa at antallet bostedsløse har økt til 6100. Men uten vår innsats ville trolig dette tallet vært høyere, sa Kleppa.

I tillegg til alle tiltakene hun nevnte i talen sin, trekker hun også frem at 80 kommuner har inngått avtaler med kriminalomsorgen og Husbanken om bosetting etter fengselsopphold, slik at ingen skal løslates kun med en plastpose i handa. Politikerne og befolkninga er også mye mer oppmerksomme på de som faller utenfor boligmarkedet nå.

– Men vi er selvsagt ikke i mål så lenge vi har 6100 bostedsløse i landet, sa Kleppa.

Tekst: Stina Sønvisen, kommunikasjonsrådgiver Husbanken region Bodø